Utskriftsinnstillingene hentes fra dokumentet. Du kan optimalisere utskriftsprosessen ved å konfigurere utskriftsinnstillingene: Med kategorien [Oppsett] kan brukeren endre plasseringen av sideinnhold på et ark. Følgende innstillinger på layoutfanearket er deaktivert når dokumentet inneholder medier i både stående og liggende format:
Omslagsmedium
Dokumentmedium
Alternativer for dokumenttype
Du kan angi mediet for dokumentet på mediafanearket.
Alternativet [Forsidemedium] deaktiveres hvis dokumentet ikke har omslag.
Du kan velge en standard medieformat fra rullegardinlisten, for eksempel "A4" og "Letter".
Du kan lage en egendefinert medieformat. Velg [Egendefinert] i rullegardinlisten, og endre [Bredde] og [Høyde]. Angi enhet for det egendefinerte mediet.
Med innstillingene [Stående] og [Liggende] kan du spesifisere papirretningen.
Du kan velge en standard medieformat fra rullegardinlisten, for eksempel "A4" og "Letter". Denne arkstørrelsen gjelder for hele dokumentet.
Du kan lage en egendefinert medieformat. Velg [Egendefinert] i rullegardinlisten, og endre [Bredde] og [Høyde]. Angi enhet for det egendefinerte mediet.
Med innstillingene [Stående] og [Liggende] kan du spesifisere papirretningen.
Et delsett av [Utskyting] -innstillingene er tilgjengelig når det brukes ulike medieformater i dokumentet.
[Ingen]
[2-opp]
To sider plasseres på hver arkside i leserekkefølge (venstre til høyre).
[4-opp], [9-opp], [16-opp]
4, 9, 16 sider plasseres på hver arkside i leserekkefølge (venstre til høyre og øverst til nederst).
[ N-opp]
Flere sider plasseres på én arkside i leserekkefølge (venstre til høyre og topp til bunn). Antallet sider per arkside beregnes ut fra sidestørrelsen og medieformat.
[VDP N-opp]
Flere sider med variable data plasseres på én arkside i leserekkefølge (venstre til høyre og topp til bunn). Antallet sider per arkside beregnes ut fra sidestørrelsen og medieformat.
[Folio]
Fire sider per arkside plasseres på en slik måte at hvert ark halvfalses. Alle falsede ark stables.
[Octavo]
Gir den samme utskytingen som dokumenttypen [Octavo-boktrykk].
[Quarto]
Gir den samme utskytingen som dokumenttypen [Quarto-boktrykk].
[Klipp og stable]
Klipp og stable-utskytingen øker skriverproduktiviteten ved utskrift av store dokumenter. To sider skrives ut per arkside. Arkene kuttes i to deler. Den venstre stabelen stables oppå den høyre stabelen slik at de danner en perfekt ordnet rekkefølge.
[Klipp og stable]
Venstre- og høyresider skrives ut med samme retning.
[Klipp og stable med innbindingskant på innsiden]
Bilder på venstre side roteres 180 grader i forhold til bildene på høyre side. Bildenes innbindingskanter er på innsiden av arket.
[Klipp og stable med innbindingskant på utsiden]
Bilder på høyre side roteres 180 grader i forhold til bildene på venstre side. Bildenes innbindingskanter er på utsiden av arket.
[Klipp og stable] (4)
Fire sider per arkside plasseres på en slik måte at når papiret er kuttet i 4 deler, stables stakkene slik at de bygger hele dokumentet.
[Klipp og stable] N
Antallet sider per arkside beregnes ut fra sidestørrelsen og medieformat. Sider plasseres på en slik måte at når papiret er kuttet, stables stakkene slik at de bygger hele dokumentet.
[VDP klipp og stable – N stabler]
Antallet sider per arkside beregnes ut fra sidestørrelsen og medieformat. Hver side inneholder variable data. Sider plasseres på en slik måte at når papiret er kuttet, stables stakkene slik at de bygger hele dokumentet.
[Samme-opp]
Samme side skrives ut to ganger for hver arkside.
[Samme-opp med innbindingskant på innsiden]
Samme side skrives ut to ganger for hver arkside. Bilder på venstre side roteres 180 grader i forhold til bildene på høyre side. Bildenes innbindingskanter er på innsiden av arket.
[Samme-opp med innbindingskant på utsiden]
Samme side skrives ut to ganger for hver arkside. Bilder på høyre side roteres 180 grader i forhold til bildene på venstre side. Bildenes innbindingskanter er på utsiden av arket.
Du kan for eksempel bruke dette alternativet når forhåndshullet papir brukes med hullene i begge ender av papiret.
[VDP samme-opp]
Samme side med variable data skrives ut to ganger for hver arkside. Sidene skrives ut med én kant festet til hverandre. Bruk for eksempel dette alternativet hvis du vil skrive ut en billett med kvitteringsdel.
Angi avstanden mellom de utskutte sidene på arket med innstillingene [Vannrett] og [Loddrett].
Bruk [Likt på begge sider] -alternativet hvis du vil plassere bildet i samme posisjon på forsiden og baksiden av arket.
Du kan behandle posisjonen på [Forside] og [Bakside] hver for seg hvis [Likt på begge sider] ikke er aktivert.
Angi posisjonen til bildet på arket med innstillinger for forskyvning og for vannrett og loddrett. Du kan angi en negativ forskyvning.
Du kan velge hvilken PDF-boks som skal skrives ut. Innholdet i den valgte PDF-boksen vil bli skrevet ut. Eller bruk et egendefinert utskriftsområde.
[Egendefinert utfallende område]
Klikk på redigeringsikonet til høyre for å oppgi en avstand fra sidekantene.
Den avstanden vil bli satt innover fra den største PDF-boksen for å bestemme hva innholdet på utskriftssiden vil bli.
Velg hvor mange av de samme bildene du vil skrive ut på én side av arket:
[1]:
Ett bilde.
[Maksimum]:
Programmet beregner det maksimale antallet bilder som får plass på én side av arket. Eksempel: to A4-bilder på ett A3-ark.
Beregningen tar hensyn til flere innstillinger. Eksempel: bare ett A4-bilde på ett A3-ark hvis et avfargingsområde er nødvendig.
[Egendefinert]:
Du kan definere antallet bilder selv med innstillingene [Vannrett] og [Loddrett].
Angi avstanden mellom bildene på arket med den vannrette og loddrette innbindingsmargen. Du kan angi en negativ innbindingsmarg for å plassere bilder så nær hverandre på arket som mulig.
Du kan for eksempel redusere antall nødvendige kutt ved hjelp av negative innbindingsmarger.
MERK
[Tykkelse] for mediet som brukes må defineres når du aktiverer alternativet [Kompensering for krymping].
Bruk [Kompensering for krymping] for å være sikker på at alle margene på alle sidene er like etter at heftet er brettet og kuttet. [Kompensering for krymping] -faktoren beregnes fra [Tykkelse] av papiret.
Velg [Kompensering for krymping] for å forskyve sideinnholdet mot den ytre margen i heftet.
Velg [Kompensering for krymping] og [Innenfor krypekompensering] for å forskyve sideinnholdet mot den indre margen i heftet.
Eksempler:
Du har 30 ark som du bretter for å lage et hefte. Arkene i midten av heftet stikker ut i forhold til omslaget for heftet. Når du kutter arkene som stikker ut, vil avstanden mellom sideinnholdet og kanten på arkene endres. Dette betyr at sideinnholdet kryper mot kanten av arkene på grunn av kuttingen.
Med [Effekt (%)] -alternativet kan du øke eller redusere den beregnede [Kompensering for krymping] -faktoren.
Bruk dette alternativet for å skrive ut svarte merker på den ytre brettekanten for hver enkelt bokbindingssignatur.
De sorte merkene plasseres på forskjellige steder av den ytre brettekanten for hver enkelt bokbindingssignatur for å lette sorteringen.
Du kan angi hvilke merker som skal skrives ut på utskriftsmediet. Bruk utskriftsmerker sammen med innstillingen [Utskriftsmerker]. Du kan angi om de valgte merkene skal skrives ut på alle arkene eller kun på det første arket. Velg alternativet [Ingen merker på innbindingskant] hvis du ikke ønsker å skrive ut merker på innbindingsmargen. Du kan for eksempel velge dette alternativet for liminnbindingsdokumenter.
[Hjørnekuttemerker]
Disse merkene er linjer som skrives ut i hjørnene av arkene for å angi hvor papiret skal kuttes.
Du kan angi størrelse og plassering for slike merker.
[Midtmerker]
Midtmerker er loddrette linjer som brukes til å angi midten av utskriftssiden. For eksempel midten av en hefterygg.
Du kan angi størrelse og plassering for slike merker.
[Brettemerker]
Falsemerker er loddrette linjer som brukes til å angi hvor utskriftssiden skal falses. Falsemerker overskriver midtmerker.
Du kan angi størrelse og plassering for slike merker.
[Jobbintegritetsmerker]
Du kan legge til arknummer og arkside i utskriftssidene.
Du kan angi plassering av slike merker.
[Strekkode]
Du må konfigurere strekkoden.
Skrevet tekst kodes som en strekkode.
Du må velge type strekkode
[1D-strekkode]
En 1D-strekkode må ha en lysmarg på minst 6 mm på hver vannrette side og minst 1,6 mm på hver loddrette side.
[2D-strekkode]
En 2D-strekkode må ha en lysmarg på minst 2 mm på hver side.
Du kan angi plassering av strekkoder.
Du kan opprette en automatisert arbeidsflyt for etterbehandlere ved hjelp av en strekkode og et registreringsmerke for etterbehandleren. Den automatiserte arbeidsflyten kan for eksempel brukes for Duplo DC-646. Se emnet "Automated workflow by using barcodes for finishers, for example, the Duplo DC-646" i den tekniske brukerhåndboken.
[Fargestripe]
Du kan legge til en fargetstripe i utskriftssidene. I PRISMAdirect brukes fargestriper som fargekontrollstriper på utskriften.
[Registreringsmerke for etterbehandler]
Velg et registreringsmerke, og konfigurer plasseringen av registreringsmerket på arket.
Du kan opprette en automatisert arbeidsflyt for etterbehandlere ved hjelp av en strekkode og et registreringsmerke for etterbehandleren. Den automatiserte arbeidsflyten kan for eksempel brukes for Duplo DC-646. Se emnet "Automated workflow by using barcodes for finishers, for example, the Duplo DC-646" i den tekniske brukerhåndboken.
[Registreringsmerker]
Registermerker skrives ut på utsiden av kutteområdet. De kan omfatte blinker, hjørnekuttemerker osv. Med disse merkene blir det enklere for operatøren å justere de utskrevne sidene nøyaktig og justere kuttene bedre ved kutting.
[Filnavn]
Skriver ut filnavnet på hver side.
[Utskriftsdato]
Skriver ut utskriftsdatoen på hver side.
[Kommentarer]
Skriver ut kommentarene på hver side.
Du må velge én eller flere [Sidemerker]. Deretter kan du velge om du vil skrive ut merkene på alle arkene eller bare på det første arket i dokumentet.
Du kan velge å ikke skrive ut merker langs innbindingskanten, hvis dokumentet for eksempel er et hefte.