Når du har skrevet ut en bestemt kildefarge eller spesialfarge, kan det være nødvendig å kontrollere om den reproduserte fargen er nær nok kildefargen. Eller du ønsker kanskje å vite hvor nøyaktig skriveren generelt sett gjengir fargene på bestemte medier. Du må da vite hvordan du uttrykker og beregner fargeavvik.
I dette emnet beskriver vi flere beregningsmåter og beskriver hvordan de kan brukes i fargeevalueringer.
Sammenligningen av farger gjøres alltid i det samme enhetsuavhengige fargerommet – f.eks. CIELAB-fargerommet. Du trekker bokstavelig talt en linje mellom to farger i et CIELAB-fargerom for å vise hvor like eller ulike de er. Fargeavvik omtales derfor også som avstand mellom farger. CIELAB-fargerommet representerer fargene slik vi ser dem. En verdi som beskriver forskjellen, angir automatisk om forskjellen trolig vil være synlig eller ikke.
Forskjellen mellom to farger eller to fargegrupper kan uttrykkes gjennom en fargemetrikk. I dette emnet beskriver vi først CIELAB-fargerommene og deretter fargemetrikkene som er avledet av disse.
CIELAB-fargerommet er utviklet av Commission Internationale d'Eclairage (CIE) og utgjør en tredimensjonal sfære der hver farge har sin unike plassering. Lab-fargeverdien beskriver plasseringen av fargen i CIELAB-fargerommet.
varioPRINT iX-series-profilene, fargevalideringstestene, mediegruppekalibreringen og bibliotekene med spesialfarger bruker CIELAB-fargerommet til å definere fargeverdier og -forskjeller på en enhetsuavhengig måte.
For å lese av CIELAB-fargeverdiene for utskrevne farger kan du bruke et spektrofotometer. PRISMAsync Print Server-programvaren kan behandle de målte Lab-verdiene for bruk i videre beregninger.
Det finnes to varianter av CIELAB-fargeområdet: CIE L*a*b* og CIE L*C*h*.
CIE L*a*b*-fargerommet brukes til å beskrive farger og gjøre fargeforskjeller synlige. CIE L*a*b*-fargerommet er basert på det faktum at øynene gjør visuell informasjon om til tre signaler: lyst – mørkt, rødt – grønt og gult – blått.
CIE L*a*b*CIE L*a*b*-fargerommet består av følgende komponenter:
L* – lysstyrkekomponenten går fra 0 til 100.
a* – komponenten rødt – grønt (der +a* er rødt og -a* er grønt) går fra -128 til +127.
b* – komponenten gult – blått (der +b* er gult og -b* blått) går fra -128 til +127.
CIE L*C*h* bruker komponentene L*, C* og h*, der C* og h* beregnes fra koordinat a* og b* i CIE L*a*b*-modellen.
En farge har samme plassering i CIE L*C*h* og CIE L*a*b*, men bruker andre notasjoner.
CIE L*C*h*Fargerommet L*C*h* bruker følgende komponenter:
L* – lysstyrkekomponenten går fra 0 til 100. Komponenten L* er den samme som i L*a*b*.
C* – fargemetningskomponenten, avstanden fra lysstyrkeaksen, varierer fra 0 ved aksene til over 100 ved kanten.
h* – nyansevinkelen, uttrykt i grader, der 0° er plasseringen på akse +a* og 180° er plasseringen på aksen +a*.
Den mest generelle metrikken for å uttrykke forskjellen mellom to farger i CIELAB er Delta E. Delta E-verdien forutsier hvordan fargeforskjellen vil bli oppfattet av det menneskelige øye.
Delta E gir ikke alltid nok informasjon om fargeforskjellene. De fleste fargeevalueringer bruker derfor andre metrikker i tillegg. Tolkingen av en Delta E-verdi forblir subjektiv. Effekten av en bestemt Delta E-verdi avhenger av bruken og selve fargen. Det menneskelige øye vil for eksempel lettere fange opp forskjeller mellom ulike gråtoner enn mellom svært mettede farger.
Forskjell mellom to farger i CIELAB Følgende Delta E-område illustrerer hvordan verdiene for Delta E kan tolkes for en spesifikk fargeevaluering.
Delta E under 1 er ikke synlig for det menneskelige øye.
Delta E mellom 1 og 2 er synlig på nært hold.
Delta E mellom 2 og 10 er klart synlig.
Skriveren bruker to varianter av Delta E:
Delta E 2000, △E00 (bransjestandard)
Delta E 1976, △E76 (basert på en enklere og mindre nøyaktig avstandsberegning).
For å angi mer informasjon om fargeforskjeller enn den totale fargeforskjellen Delta E, brukes nyansefeilen △H (Delta H).
Delta H kan beskrives som fargeforskjellen som gjenstår når man tar bort forskjellene i lysstyrke og fargetone.
△L (Delta L) er forskjellen i lysstyrke mellom de to fargene. |ΔL| er den absolutte verdien på △L (Delta L).
Den vektede verdien |ΔL| legger større vekt på fargeforskjellene i lysegrå toner, der K-verdien er under 50 %. Hensikten med vektingen er å redusere betydningen som lysstyrken har for svært mørke gråtoner. Det menneskelige øye klarer vanligvis ikke å fange opp feil i de svært mørkegrå nyansene. Denne definisjonen av vekting er iht. IDEAlliance G7-spesifikasjonen.
Nær gråaksen (dvs. nære, nøytrale farger) blir ikke resultatet tilstrekkelig nøyaktig med Delta H. I stedet anbefales det her å bruke △Ch (Delta Ch)-metrikken.
Metrikken kulørthet (chromaticness) kan avdekke eventuelle feil i gråbalansen.
Den vektede ΔCh-verdien legger større vekt på fargeforskjeller i komposittgrått der C er under 50 %. Hensikten med vektingen er å redusere betydningen som gråbalansen har for svært mørke gråtoner. Slike feil i de mørkegrå nyansene er vanskelige å håndtere, og skrives vanligvis ut med svart blekk. Denne definisjonen av vekting er iht. IDEAlliance G7-spesifikasjonen.