Fargevalideringstester gir deg en metode for å kontrollere om en skriver kan simulere fargene i referanseutskriftsvilkårene på et bestemt medium.
Et utskriftsvilkår er alle egenskapene til et utskriftssystem, inkludert mediet (utskriftssubstrat), som påvirker fargene i en utskrift. Et eksempel på et utskriftsvilkår som ofte brukes, er FOGRA39: forskjøvet kommersielt og spesialutskrift i henhold til ISO 12647-2, papirtype 1 eller 2 (glans- eller matte bestrøkne medier, 115 g/m2).
Du utfører en fargevalideringstest av flere årsaker:
Du vil vite om skriveren kan skrive ut fargene på det valgte mediet i henhold til et referanseutskriftsvilkår.
Du vil vite om skriveren kan skrive ut de samme fargene på det valgte mediet over tid.
Du vil kontrollere fargegjengivelsen mot digitale utskriftssertifiseringer, for eksempel FOGRA Print Standard Digital Certification, FOGRA Validation Printing System Certification eller Idealliance® Digital Press Certification Program.
Du vil kontrollere fargegjengivelsen på det valgte mediet opp mot ditt eget referanseutskriftsvilkår. Du lager derfor din egen test og definerer egne utskriftsvilkår, metrikker, kvalitets- og toleransenivåer.
En vanlig fargevalideringstest består av noen få trinn:
Før du starter fargevalideringen, må du kalibrere skriveren.
Et testdiagram med en fargekontrollstripe skrives ut.
De brukte innstillingene for fargestyring for utskriftsjobben er slik at referanseutskriftsvilkårene simuleres så nøyaktig som mulig.
Det er mulig å skrive ut testdiagrammet både i PRISMAcolor Manager (arbeidsflyten for å laste ned og skrive ut) og utenfor PRISMAcolor Manager (arbeidsflyt for ekstern fargekontrollstripe). Arbeidsflyten for ekstern fargekontrollstripe kan brukes hvis en av fargekontrollstripene som støttes, allerede er tilgjengelig på skriveren. En fargekontrollstripe kan for eksempel være en del av en standard testjobb eller skrives ut på kanten av et ark med en vanlig utskriftsjobb.
Fargene på den utskrevne fargekontrollstripen måles med et spektrofotometer.
Fargedifferansen mellom de målte fargene og referansefargene bestemmes.
Referansefargene er fargene som du får når du skriver ut ved hjelp av referanseutskriftsvilkårene. Fargene på glansbestrøkne medier skrives for eksempel ut på standard offsetpresser hvis referanseutskriftsvilkårene er FOGRA39. I PRISMAcolor Manager er referansefargene (CMYK-verdier) og deres tilsvarende Lab-verdier representert i et referanseverdisett.
I den tradisjonelle metoden for side-ved-side-evaluering kontrolleres det om de utskrevne fargene stemmer nøyaktig med fargene i referanseutskriftsvilkårene. I evalueringsmetoden medieforhold tas det høyde for at det utskrevne mediet og referansemediet kan ha ulike verdier for papirhvitt. I medieforhold-metoden brukes derfor en algoritme for å kompensere for de ulike hvitpunktene. Evalueringsmetoden SCCA (Substrate-Corrected Colorimetric Aims) som brukes i Idealliance®-tester, baseres også på medieforhold-evalueringen.
Det finnes to målemoduser som brukes i fargevalidering: M0 og M1. Målingen M0 betyr at UV-delen av belysningen ikke tas hensyn til i målingen av fargeprøven. M1-målingen inkluderer UV-delen av opplysningen.
Hvis et medium inneholder optiske lyseagenter for å få substratet til å se hvitere ut, varierer M0-målingen betraktelig fra M1-målingen. Hvis et medium ikke inneholder optiske lyseagenter, vil målingen av M0 og M1 være lik.
Nyere referanseutskriftsvilkår (for eksempel GRACoL 2013 bestrøket) bruker M1 til å bestemme referanseverdiene mens de eldre en gang (for eksempel, GRACoL 2006 bestrøket) bruker M0. Målemodusen som er angitt i referanseutskriftsvilkårene, brukes i spektrofotometeret ved måling av den utskrevne fargekontrollstripen.
Fargeevalueringsmetodene bruker fargemetrikker for å bestemme om de utskrevne fargene ligger tilstrekkelig nær referansefargene sine eller ikke. Et toleransenivå eller terskelnivå angis før evalueringen utføres. Dette nivået angir hvor en beregnet differanse fremdeles er akseptabel. Toleransenivået uttrykkes også som △(Delta)-verdi.
Hvis de målte verdiene for fargedifferansemetrikkene er mindre enn toleransenivåene som er angitt i referanseutskriftsvilkårene, vil testen være bestått. Ellers vil testen mislykkes.
Noen ganger defineres flere toleranseverdier per metrikk. Disse flere toleransenivåene er også kjent som kvalitetsnivåer. Hvis den målte metriske verdien er lavere eller lik toleransenivået, passerer den metriske verdien med kvalitetsnivået A. Hvis den målte metriske verdien er høyere enn alle definerte toleransenivåer, mislykkes den metriske verdien. En fargevalideringstest blir bare bestått når alle metriske verdier er lavere eller lik toleransenivåene. Kvalitetsnivået til testresultatet tilsvarer det laveste kvalitetsnivået for de enkelte metrikkene.
I PRISMAcolor Manager defineres fargemetrikker og deres tilsvarende toleransenivåer i et metrisk toleransesett.