Fargeforskjeller er forskjellene mellom forespurt og reprodusert farge. Disse fargeforskjellene kan skyldes faktorer som blant annet skrivermiljø, skriverens tilstand og fargespekter, medier og leveringsprofil. Dette emnet omhandler hvordan PRISMAsync sammenligner og viser fargeforskjeller.
Forespurt farge, utskriftsfarge og målt farge kan defineres med tre numeriske verdier. Disse tre numeriske verdiene utgjør til sammen et tredimensjonalt fargeområde. Dette gjør det mulig å beregne fargeforskjeller ved å beregne avstanden mellom to farger i et fargeområde. For eksempel mellom forespurt og reprodusert farge.
Commission Internationale d'Eclairage (CIE) tilbyr følgende CIELAB-varianter for å definere et fargeområde:
CIE L*a*b* (CIELAB), der:
L* representerer lysstyrken (fra 0 til 100)
a* representerer aksen fra grønt til rødt (fra -128 til +127)
b* representerer aksen fra gult til blått (fra -128 til +127)
CIE L*a*b*CIE L*C*h* (CIELCh), der:
L* representerer lysstyrken (fra 0 til 100)
C* representerer fargetonen eller -metningen, beregnet ut fra avstanden til lysstyrkeaksen (fra 0 til >100 ved kanten)
h* representerer nyansen eller fargen, beregnet ut fra vinkelen mot a-akselen (fra -180° til +180°)
C* og h* beregnes ut fra a*- og b*-koordinatene for CIE L*a*b*-modellen. Samme farge blir dermed definert med to ulike betegnelser: CIE L*a*b* og CIE L*C*h*.
CIE L*C*h*
CIELAB-fargeområdet er enhetsuavhengig, og baseres på hvordan det menneskelige øyet oppfatter fargeforskjeller. Dette er den primære grunnen til at PRISMAsync bruker CIELAB-fargeområdet for å angi fargeforskjeller ved hjelp av fargemetrikkene under.
Den mest generelle CIE-metrikken for å uttrykke forskjellen mellom to farger i CIELAB er Delta E. PRISMAsync Print Server bruker to varianter av Delta E:
Delta E 1976, △E76, basert på den beregnede avstanden mellom to farger.
Delta E 2000, △E00, basert på den beregnede avstanden mellom to farger samt hvordan øyet oppfatter fargeforskjeller.
Forskjell mellom to farger i CIELAB Følgende Delta E00-område illustrerer hvordan verdiene for Delta E kan tolkes for en spesifikk fargeevaluering.
Delta E00 mindre enn 1 er ikke synlig for det menneskelige øyet.
Delta E00 mellom 1 og 2 er synlig på nært hold.
Delta E00 mellom 2 og 10 er klart synlig.
For å angi mer informasjon om fargeforskjeller enn den totale fargeforskjellen Delta E, brukes nyansefeilen △H (Delta H).
Delta H kan beskrives som fargeforskjellen som gjenstår når man tar bort forskjellene i lysstyrke og fargetone.
△L (Delta L) er forskjellen i lysstyrke mellom de to fargene. |ΔL| er den absolutte verdien på △L (Delta L).
Den vektede verdien |ΔL| legger større vekt på fargeforskjellene i lysegrå toner, der K-verdien er under 50 %. Hensikten med vektingen er å redusere betydningen som lysstyrken har for svært mørke gråtoner. Det menneskelige øyet fanger vanligvis ikke opp feil i det svært mørkegrå fargeområdet. Denne definisjonen av vekting er iht. IDEAlliance G7-spesifikasjonen.
Nær gråaksen (dvs. nære, nøytrale farger) blir ikke resultatet tilstrekkelig nøyaktig med Delta H. I stedet anbefales det her å bruke △Ch (Delta Ch)-metrikken.
Metrikken kulørthet (chromaticness) kan avdekke eventuelle feil i gråbalansen.
Den vektede ΔCh-verdien legger større vekt på fargeforskjeller i komposittgrått der C er under 50 %. Hensikten med vektingen er å redusere betydningen som gråbalansen har for svært mørke gråtoner. Slike feil i de mørkegrå nyansene er vanskelige å håndtere, og skrives vanligvis ut med svart toner. Denne definisjonen av vekting er iht. IDEAlliance G7-spesifikasjonen.